Innsparingsprogram - Askøy Kommune
Hopp til hovedinnhold
Forslag til saksutredning innsparingsprogram
1 Innledning
Dette dokumentet rammer inn arbeidet med innsparingsprogrammet. Innsparingsprogrammet er satt i verk for å få enda større trykk på arbeidet med å sørge for at Askøy kommune får en økonomi som minimum er i balanse.
Det legges opp til at kommunestyret vedtar innsparingstiltakene som krever politisk vedtak i denne saken og tar tiltakene som ligger innenfor delegert fullmakt til kommunedirektør til orientering. Kommunestyret kan løfte saker som er vurdert til å være innenfor delegert fullmakt til politisk behandling etter egen vurdering. De økonomiske konsekvensene av forslagene til innsparingstiltak er tatt med i saken «Økonomirapportering etter april 2025 – budsjettjustering».
Arbeidet med innsparingsprogrammet fortsetter etter det og vil være en del av arbeidet med økonomiplan 2026-2029.
2 Bakgrunn
2.1 Økonomiplan 2025 – 2028
Budsjettet og økonomiplanen som ble lagt frem høsten 2024 er i balanse, men med kritiske punkter. Driftskostnadene er fortsatt høyere enn driftsinntektene, og i løpet av 2025 tømmes disposisjonsfondet. Eiendomsskatt er lagt inn og vedtatt, men det er på langt nær nok. Driftsutgiftene må kuttes kraftig i 2025 og ytterligere fra 2026. Det vil fortsatt være nødvendig å holde investeringene og gjeldsveksten på et så lavt nivå som mulig.
Askøy kommune må, på grunn av demografiendringer, vri ressursbruken fra sektoren som har ansvar for barn og unge til sektorer som har ansvar for eldre. Samtidig utfordres kommunen, som andre kommuner, gjennom at behovet for tjenester gradvis øker uavhengig av demografiendringer. Denne økningen blir ikke finansiert gjennom inntektssystemet.
De økonomiske utfordringene for Askøy kommune skyldes ikke et høyt kostnadsnivå. Ser vi på utgiftskorrigerte frie inntekter ligger Askøy kommune lavest i Vestland fylke. Ser vi på kostnadssiden er Askøy kommune blant de mest kostnadseffektive kommunene i landet.
På tross av dette var kostnadene ved starten av 2025 betydelig høyere enn hva inntektene tillater. Det ligger inne konkrete tiltak og demografitiltak tilsvarende ca. 37 mnok i 2025. Det er også lagt inn en forventning om konkretisering av ytterligere tiltak for ca. 28 mnok gjennom innsparingsprogrammet. I tillegg til det som er vedtatt i budsjettet kommer merforbruk i 2024 som vi drar med oss inn i 2025. For å få budsjettet til å gå i balanse i 2025 er det lagt inn eiendomsskatt tilsvarende ca. 30 mnok og bruk av disposisjonsfond på ca. 50 mnok. Behovet for kostnadsreduksjoner øker i økonomiplanperioden.
2.2 Innsparingsprogram
Det var ikke mulig å identifisere tilstrekkelig med konkrete tiltak for å ta ned kostnadsnivået i budsjettprosessen høsten 2024. Det ble derfor definert et innsparingsprogram som det er blitt arbeidet videre med våren 2025.
Når kostnadene er lave i utgangspunktet er det vanskelig å «finne» tiltak som tar ned kostnadene. Vi må derfor snu tankegangen og finne ut hvordan vi kan drive best mulig tjenester innenfor de økonomiske rammene som vi faktisk har. Dette er krevende, men likevel nødvendig for at kommunen ikke skal risikere å stå i en enda mer utfordrende situasjon for tjenesteytingen i årene som kommer.
disposisjonsfond på ca. 50 mnok. Behovet for kostnadsreduksjoner øker i økonomiplanperioden.
Innsparingsprogram
Det var ikke mulig å identifisere tilstrekkelig med konkrete tiltak for å ta ned kostnadsnivået i budsjettprosessen høsten 2024. Det ble derfor definert et innsparingsprogram som det er blitt arbeidet videre med våren 2025.
Når kostnadene er lave i utgangspunktet er det vanskelig å «finne» tiltak som tar ned kostnadene. Vi må derfor snu tankegangen og finne ut hvordan vi kan drive best mulig tjenester innenfor de økonomiske rammene som vi faktisk har. Dette er krevende, men likevel nødvendig for at kommunen ikke skal risikere å stå i en enda mer utfordrende situasjon for tjenesteytingen i årene som kommer.
Innsparingsprogrammet er ytterligere omtalt i tredje kapittel i dette dokumentet.
Oppsummering av økonomisk utfordring og hva som så langt er løst (tall i mnok)
| Beskrivelse |
Skole |
Bhg. |
H&O |
F&I |
K&I |
Tekn. |
P&B |
S&B |
Stab |
SUM |
| Konkrete tiltak 2025 |
4,7 |
2,3 |
0,0 |
20,0 |
2,0 |
5,0 |
2,6 |
1,3 |
0,5 |
38,3 |
| Innsparingsprogram |
3,0 |
5,0 |
5,0 |
4,0 |
3,0 |
5,0 |
2,0 |
1,0 |
1,0 |
28,0 |
| Merforbruk |
6,0 |
0,0 |
15,0 |
11,0 |
0,3 |
2,0 |
2,7 |
0,0 |
1,1 |
38,1 |
| Sum øk. utfordring |
13,7 |
7,3 |
20,0 |
35,0 |
5,3 |
12,0 |
7,3 |
2,3 |
2,6 |
105,5 |
| Løst med tiltak |
4,5 |
9,2 |
15,0 |
25,0 |
5,3 |
8,4 |
7,3 |
2,3 |
3,0 |
80,0 |
| Uløst utfordring |
9,2* |
-2,1 |
5,0 |
10,0 |
0,0 |
3,6 |
0,0 |
0,0 |
-0,4 |
25,5 |
H&O – Helse og omsorg
F&I – Familie og inkludering
K&I – Kultur, idrett og næring
P&B – Plan og bygg
S&B – Samfunn og beredskap
Sentrale poster ser så langt ut til å bli mer positiv enn budsjettert. Så langt ser det ut som budsjettert resultat er mulig å oppnå. Dette vil bli oppdatert så snart rapportering for 1. tertial er klar og vi har fått tallene fra RNB (revidert nasjonalbudsjett).
Årsresultat 2024
Da budsjettet for 2024 ble lagt fram var kommunedirektøren tydelig på at det var nødvendig med krevende grep for å oppfylle kravet om forsvarlig økonomistyring, og for å løse utfordringen som følger av et sterkt økende behov for helse- og omsorgstjenester.
Budsjettet og økonomiplanen var i balanse, men med kritiske punkter. Driftskostnadene var høyere enn driftsinntektene, og disposisjonsfondet ble tappet mye, særlig i 2024. Det ble gjort et betydelig arbeid for å konkretisere innsparingstiltak, også fordi risikoen for
betydelig budsjettsprekk var høy. Ved framleggingen av revidert budsjett i mai ble noen av disse vedtatt.
Økonomirapporteringene viste at driftsutgiftene fortsatt var høyere enn budsjettrammen ga rom for. Selv om det ble iverksatt tiltak som ansettelsesstopp og innkjøpsrestriksjoner ble netto driftsresultat i 2024 minus 150 mill.
Disposisjonsfondet er med dette, ved utgangen av 2024 redusert til ca. 50 mill. Det er akkurat nok til å dekke beløpet som det er budsjettert å bruke i inneværende år. Kostnadsveksten er dempet, og det er gjort vedtak om viktig inntektsøkning fra 2025, men det er fortsatt behov for kraftige tiltak for å redusere kostnadsnivået.
Askøy kommune leverer godt innenfor stramme rammer. Kommuneindeksen som utarbeides av Agenda Kaupang vurderer hvilke kommuner som får mest og best velferd ut av hver krone. Evne til å levere tjenester med god kvalitet med lave kostnader måles ut fra en kvalitetsindeks, kostnadsindeks, effektivitetsindeks og finansindeks. Askøy har i 2024 et kostnadsnivå som gir en 37. plass blant norske kommuner med laveste kostnader. På kvalitetsindeksen er vi midt på treet, og på effektivitetsindeksen er vi på en 42. plass.
Som andre kommuner er vi inne i en omstilling der vi må tilpasse oss en situasjon med økte behov for helse- og omsorgstjenester og andre følger av demografiutviklingen. Antall eldre over 90 år mer enn dobles i løpet av kommende tiårsperiode. Innretningen på inntektene fra staten betyr at penger må flyttes fra tjenester til barn og unge til helse og omsorgstjenester. Omsorgstjenestene må tilpasses en situasjon der vi vil mangle både penger og folk hvis tjenestene skal videreføres som i dag.
Av kommunene i Norge er det bare tre som har lavere inntekter. Askøy har også høy gjeld. De to siste årene er det tæret kraftig på disposisjonsfondet. Årets driftsresultat er i betydelig minus. Også i vedtatt budsjett for 2025 vil utgiftene være høyere enn inntektene, og disposisjonsfondet blir fullstendig tømt.
Sektorene har et samlet merforbruk i forhold til budsjettet fordi behovet og dermed aktiviteten er høyere enn det budsjettrammen gir rom for. Det er flere sektorer som opplever at presset er stort og at behovet for tjenester er økende. I særlig grad gjelder det for helse- og omsorgstjenestene og barnevernet som har hatt en større økning i tjenesteytingen enn det utvikling av demografien skulle tilsi. Også skole opplever dette i forhold til behov for individuell tilrettelagt opplæring (ITO).
3 Metode for innsparingsprogrammet
3.1 Organisering
Arbeidet med innsparingsprogrammet er organisert etter prosjektmetodikk. Det innebærer blant annet at innsparingsprogrammet har en egen organisasjonsstruktur med prosjektgrupper og en styringsgruppe.
Det er etablert følgende prosjektgrupper:
- Helse og omsorg
- Familie og inkludering
- Skole
- Barnehage
- Felles for resterende sektorer (Teknisk, Plan og bygg, Kultur og idrett, Samfunn og beredskap og Stab)
Det er også lagt til rette for å etablere egne prosjektgrupper for sektorovergripende tiltak for barn og unge og for voksne. Så langt har det ikke vært behov for disse prosjektgruppene for å sikre samhandling. Dette kan endre seg i planleggingsfasen.
Tillitsvalgte har to representanter i alle prosjektgruppene. Tillitsvalgte har også to representanter i styringsgruppen. Tiltakene blir også drøftet i de faste medvirkningsorganene med HTV og HVO.
Innsparingsprogrammet er fasestyrt, med konseptfase og planleggingsfase før eventuell gjennomgang av tiltak. I konseptfasen vurderes en brei portefølje av tiltak. I faseovergangen fra konsept til planlegging tas de tiltakene med, som har best kombinasjon av høyest mulig positiv konsekvens for økonomi og lavest mulig negativ konsekvens for tjeneste, samfunn og organisasjon.
Tiltak som krever politisk behandling, blir håndtert i den politiske runden som avsluttes i kommunestyret 12. juni.
Det vil bli arbeidet videre med tiltak inn mot budsjettprosessen høsten 2025.
3.2 Omstillingsavtale
Det er etablert en egen omstillingsavtale som regulerer samarbeidet med HTV og HVO innenfor rammene av arbeidsmiljøloven og hovedavtalen mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene.
3.3 Larvikmodellen og ROS-analyser
Larvikmodellen er en relativ enkel måte å kartlegge økonomisk effekt av innsparingstiltak opp mot negative konsekvenser av tiltakene. Konsekvensene er delt i tre grupper; konsekvenser for tjenestene, konsekvenser for samfunnet og konsekvenser for organisasjonen. Denne modellen blir brukt for å kunne prioritere mellom ulike tiltak.
I planleggingsfasen vil det bli gjennomført ROS-analyser for de tiltak der det er nødvendig før gjennomføring.
Det er viktig å understreke at det ikke er et alternativ å ikke gjennomføre tiltak. Om det ikke blir gjennomført tiltak i løpet av 2025 og 2026 vil Askøy kommune opparbeide seg underskudd som i utgangspunktet må betales tilbake året etter det oppstår. Da må allerede forslåtte tiltak forsterkes med tilhørende ytterligere negative konsekvenser for tjenestene.
Dette innebærer at det både i Larvikmodellen og i ROS-analyser vil være et utgangspunkt at å ikke gjennomføre tiltak har en større konsekvens enn å gjennomføre når en ser hele kommunen under ett.
3.4 Nedbemanning og overtallighet
Det ble høsten 2024 innført ansettelsesstopp. Denne praktiseres strengt. For stillinger som i utgangspunktet er unntatt ansettelsesstoppen er det krav om budsjettdekning for å kunne ansette. For andre stillinger var det lagt opp til å gjennomføre en risikovurdering for å avgjøre om en skulle ansette eller ikke. Inn til videre er vi gått vekk i fra dette og de aller fleste stillinger som blir ledig holdes vakant minimum til etter kommunestyret 12. juni.
Dette innebærer at nedbemanning så langt skjer ved naturlig avgang. Før det eventuelt blir aktuelt å gjennomføre nedbemanning ved oppsigelser må det defineres overtallige. Dette kan vi ikke gjøre før vi har definert nye bemanningsplaner innenfor økonomiske rammer vedtatt i kommunestyret.
Kommunen har etablert rutiner for å håndtere dette. Disse har vært drøftet på nytt med HTV og HVO i inneværende år.
Det må understrekes at det arbeides for å unngå oppsigelser og at en politisk har vedtatt at det er kun i «ytterste konsekvens» det skal brukes.
4 Større strukturelle grep som kan utredes
4.1 Skolestruktur
Arbeidet med skolestruktur ble politisk lagt på is høsten 2024. Det er utfordrende å opprettholde en desentral skolestruktur med nedgang i elevtall og de økonomiske rammene Askøy kommune har for grunnskoleområdet. Elevtallsnedgangen har startet og vil forsterkes kraftig de neste 10 årene med en nedgang i elevtallet på ca. 1000 eller nesten 25%.
Om kommunen opprettholder dagens skolestruktur vil dette legge press på lærernormen, kommunes evne til å ivareta elevenes rettigheter ift. ITO og andre tjenester.
Hvilken skolestruktur kommunen skal ha er en klar politisk prioritering. Askøy kommune har aldri tidligere opplevd en dramatisk nedgang i elevtallet. For å sikre kvalitet i tjenestetilbudet i kommunen vil det være fornuftig å kartlegge konsekvenser og muligheter i et 10 års perspektiv, gjennom en skolebruksplan.
4.2 Barnehage
Barnehageområdet er ulikt skole med hensyn til økonomi og struktur. Overføringene til private barnehager styres av gjennomsnittkostnaden pr barn i kommunale barnehager. Siden kommunale barnehager utgjør ca. 30 % av den totale kapasiteten gir det stor effekt å redusere gjennomsnittskostnaden i de kommunale barnehagene.
Det er noe komplisert å finne hvilke tiltak knyttet til barnehage som tar ned gjennomsnittskostnaden, og vi arbeider med dette.
4.3 Brann og redning
Administrasjonen i Askøy kommune har vært i kontakt med Bergen brannvesen for å sondere mulighet for samarbeid. Dette har vært utredet før. En eventuell ny utredning vil ta utgangspunkt i forrige utredning.
Det er et økonomisk potensial i å samarbeide.
Både Askøy og Bergen kommuner vil forankre et utredningsarbeid politisk før det eventuelt settes i gang.
4.4 Effektiv arealutnyttelse – kontor
Mange bedrifter og kommuner ser at det er mange kontor som står ledig hver dag. Dette kan gjøres mer kostnadseffektiv ved å ha færre kontor enn det er ansatte som trenger kontor. Hvor stor effekt dette kan ha avhenger blant annet av hvordan de kontoransatte jobber (f.eks. møtevirksomhet og hjemmekontor) og hvilke muligheter det er for å legge til rette for fleksible løsninger.
Vi har satt i gang et prosjekt som ser på hvilke muligheter Askøy kommune har for å redusere antall kvm som brukes til kontorareal. Siden kommunen leier en del kontor vil det være forholdsvis lett å ta ut gevinster av dette relativt raskt.
4.5 Konkurranseutsetting
I forbindelse med budsjettvedtaket for 2024 ba kommunestyret om en prinsippsak for vurdering av tjenester som egner seg for konkurranseutsetting i økonomiplanperioden. En skal spesielt vurdere der det er hensiktsmessig for tjenesteproduksjonen og en kan forvente lavere kostnader og/eller bedre kvalitet i tjenesteproduksjonen, samt hvor velfungerende markedet er.
Kommunedirektøren tar sikte på å legge fram den etterspurte prinsippsaken i løpet av 2025. Et område som er identifisert som aktuelt å vurdere er entreprenørvirksomheten under Samferdsel.
For renholdstjenestene er prosessen med konkurranseutsetting kommet langt. Planen er at ny leverandør kan starte opp i september 2025.
Kommunestyret har også vedtatt at nye heldøgnsplasser i institusjoner og omsorgsboliger skal konkurranseutsettes.
5 Sektor helse og omsorg
5.1 Føringer fra budsjett 2025
Den største økonomiske utfordringen innenfor helse og omsorg er kostnadsvekst knyttet til økt aktivitet de siste årene. I tillegg er det forventet at aktiviteten vil øke i takt med demografiendringer i årene som kommer. Dette er det ikke tatt høyde for i økonomiplanen. Med gjeldene rammer kan ikke kostnadene i helse og omsorg øke i takt med veksten i antall eldre.
Innsparingsprogrammet legger opp til en reduksjon av kostnadene innenfor helse og omsorg på 5,0 mnok i 2025 som øker til 7,0 i 2026.
5.2 Merforbruk som må løses
Sektor helse og omsorg hadde i 2024 et merforbruk på 27 mnok. Sektoren har vært underbudsjettert i 2024 i forhold til både det reelle behovet og den reelle aktiviteten i sektoren dette året. Noe av dette er dekket i budsjettet for 2025, men sektoren regner med at det er et udekket merforbruk fra 2024 som må løses gjennom tiltak.
5.3 Tiltak som krever politisk vedtak
- Redusere kursaktivitet Friskliv
- Redusere aktivitet kreftkoordinator
- Redusere aktivitet hukommelse koordinator
Se vedlegg til dokumentet for en større versjon av omtalen av tiltakene. Her vil du finne detaljer om økonomisk effekt, tiltaksbeskrivelse og konsekvenser.
5.4 Tiltak som løses innenfor kommunestyrets delegering til kommunedirektør
Følgende tiltak vil gjennomføres innenfor kommunestyrets delegering til kommunedirektør for å kunne tilpasse de totale kostnadene for sektoren til den politisk vedtatte rammen (alle tall i tusen norske kroner i 2025):
- Organisering og strukturering av bemanningen på Kleppestø sykehjem: 5 000
- Organisering og strukturering av driften i hjemmetjenesten: 1 500
- Redusere antall øremerkede stillinger for lærlinger som har tatt fagprøven: 3 000
- Omfordele oppgaver – Redusere støttefunksjoner som bl.a. merkantile resurser: 750
- Reduksjon en stilling natt Kleppestø sykehjem: 750
- Reduksjon 1.3 stilling som kulturarbeider institusjon: 500
- Økt bruk av multidose: 790
- Ambulerende sårsykepleier -reduksjon sårutstyr: 150
- Omgjøre sykepleierstillinger til helsefagstillinger: 400
- Ikke inngå nye avtaler med studenter om høyere avlønning på helg: 400
- Samarbeid hjemmetjenesten og tjenester til utviklingshemmede: 225
SUM: 14 755
NB! Når dette dokumentet ble skrevet manglet det fortsatt tiltak for ca. 5,0 mnok for å være i tråd med opprinnelig budsjettramme for 2025. Saldering i forhold til vedtatt budsjett blir behandlet i «Økonomirapportering etter april 2025 – budsjettjustering».
5.5 Tiltak som kan være aktuelle for 2026
Ytterligere tiltak som reduserer aktiviteten i sektoren:
- Gjennomgang av støttekontaktordninger
- Samdrift mellom Ravnanger omsorgsbolig og Ravnanger sykehjem
- Omorganisering i tjenester til utviklingshemmede
- Reduksjon i dagsentertilbud
- Ytterligere reduksjon av støttefunksjoner i stab Helse og omsorg
5.6 Tiltak som er vurdert som en foreløpig ikke går videre med
- Endringer i innkjøp av arbeidstøy
- Redusere dagtilbud for somatiske eldre
- Avvikle all aktivitet i Frisklivsentralen
- Avvikle hele kreftkoordinator funksjonen
- Redusere lederstillinger
- Redusere antall biler
- Lagerstyring Visma
- Reduksjon av BPA vedtak
6 Sektor familie og inkludering
6.1 Føringer fra budsjett 2025
Familie og inkludering opplever økt press på sine tjenester uten at dette slår ut på kriterier som gir kommunen økte inntekter. I 2024 var spesielt økningen av kostnader i barnevernet stor.
I budsjettet for 2025 legges det opp til å utsette ansettelser og redusere vikarbruk tilsvarende 5,0 mnok.
Det er lagt inn reduserte kostnader til mottak av flyktninger på 7,6 mnok. Dette øker til 19,6 mnok i 2028 målt mot 2024.
Innsparingsprogrammet forutsetter tiltak tilsvarende 4,0 mnok i 2025. Dette øker til 21,0 mnok i 2026. I tillegg til dette ligger det inne en del mindre tiltak.
6.2 Merforbruk som må løses
Sektor familie og inkludering har et merforbruk på ca. 10 mnok som må løses gjennom tiltak. Merforbruket er først og fremst knyttet til tiltak innen barnevernet. Sektoren arbeider med å iverksette forebyggende tiltak for å redusere kostnaden til barneverntiltak, men det er ikke realistisk å klare en vesentlig kostnadsreduksjon i 2025.
6.3 Tiltak som krever politisk vedtak
- Fryse sosialhjelpssatsene
Se vedlegg til dokumentet for en større versjon av omtalen av tiltakene. Her vil du finne detaljer om økonomisk effekt, tiltaksbeskrivelse og konsekvenser.
6.4 Tiltak som løses innenfor kommunestyrets delegering til kommunedirektør
Følgende tiltak vil gjennomføres innenfor kommunestyrets delegering til kommunedirektør for å kunne tilpasse de totale kostnadene for sektoren til den politisk vedtatte rammen (alle tall i tusen norske kroner i 2025):
- Redusere etterverntiltak Barneverntjenesten: 500
- Innføre mindre kostnadskrevende tiltak (Origo): 500
- Benytte ressurser på tvers ved sykefravær: 300
- Redusere en stilling Folkehelse: 900
- Avvikle jobbjordmor: 150
- Redusere helsestasjonstilbudet: 200
- Redusere tilbud svangerskapsoppfølging: 250
- Redusere helsesykepleier VGS: 100
SUM: 2 900
I tillegg til disse ligger det allerede flere konkrete tiltak som er vedtatt i årsbudsjettet for 2025. Det ligger også inne økning av tilskudd for 2,9 mnok.
NB! Når dette dokumentet ble skrevet manglet det fortsatt tiltak for ca. 10 mnok for å være i tråd med budsjettrammen for 2025. Saldering i forhold til vedtatt budsjett blir behandlet i «Økonomirapportering etter april 2025 – budsjettjustering».
6.5 Tiltak som kan være aktuelle for 2026
- Redusere antall stillinger i sektoren ved å redusere tjenestetilbudet
- Høyere terskel for å gi hjelp
- Økt satsing på å få flere i arbeid
6.6 Tiltak som er vurdert som en foreløpig ikke går videre med
- Helsesykepleier i grunnskolene. Kommunen får tilskudd for å ha og utvikle helsetjenester ved skolene.
- Redusere stillinger i Barneverntjenesten. Barneverntjenesten har hatt en økning i antall bekymringsmeldinger, akuttsaker og institusjonsplasseringer og det har vært utfordringer knyttet til kapasitet i tjenesten.
- Redusere Bo-oppfølgingstjenesten. Bo-oppfølgingstjenesten har økning i antall søknader fra vanskeligstilte på boligmarkedet og kan bidra med å forebygge eller erstatte behov for ambulerende helsetjenester.
7 Sektor skole
7.1 Føringer fra budsjett 2025
Det største «tiltaket» innenfor skole er reduksjon av ramme som er knyttet til synkende elevtall. For 2025 utgjør dette 5,1 mnok. Dette øker til 22,7 mnok i 2028 målt mot 2024.
Videre må skole redusere kostnadene som følge av redusert mottak av flyktninger. Dette utgjør 1,6 mnok i 2025.
Innsparingsprogrammet legger opp til en reduksjon av kostnadene innenfor skole på 1,0 mnok i 2025 som øker til 8,0 i 2026. Sektor skole planlegger med de vedtatte rammene fra høsten 2025.
7.2 Merforbruk som må løses
Sektor skole hadde i 2024 et merforbruk på ca. 30 mnok. Det varierte mye hvor stort avviket var på den enkelte skole. Ressursfordelingsmodellen fordeler den totale rammen til hver skole på en så rettferdig måte som mulig. Den enkelte skole må finne ut hvordan man skal kunne drifte innenfor tildelt ramme. Siden skolene er ulike kreves også ulike tiltak mellom skolene.
7.3 Tiltak som krever politisk vedtak
Det er foreløpig ikke kommet frem tiltak som krever politisk vedtak innenfor sektor skole. Det arbeides med en tiltakspakke på ca. 7,0 mnok som ikke er endelig avklart ennå. Her ligger noen tiltak som krever politisk vedtak. Disse vil bli håndtert i «Økonomirapportering etter april 2025 – budsjettjustering».
7.4 Tiltak som løses innenfor kommunestyrets delegering til kommunedirektør
Følgende tiltak vil gjennomføres innenfor kommunestyrets delegering til kommunedirektør for å kunne tilpasse de totale kostnadene for sektoren til den politisk vedtatte rammen (alle tall i tusen norske kroner i 2025):
- Større undervisningsgrupper: 2 000
(der undervisningsgruppene er små i utgangspunktet)
- Reduksjoner på fagavdeling skole: 500
- Redusert oppfølging knyttet til integrering: 1 500
- Redusere omfanget av språkdeling nynorsk/bokmål: 300
- Bortfall av kompensasjon for små klasser (I ressursfordelingsmodellen): 200
7.5 Tiltak som kan være aktuelle for 2026
- Avslutte Campus Ung
- Redusere opplegg for leirskoler (etablere leirskole lokalt og nedskalere)
7.6 Tiltak som er vurdert som en foreløpig ikke går videre med
- Redusere omfang av svømmeundervisning
- Reduksjon av SFO-tilbud
8 Sektor barnehage
8.1 Føringer fra budsjett 2025
Det ligger inne tiltak tilsvarende 2,3 mnok i 2025 utenom innsparingsprogrammet.
Innsparingsprogrammet legger opp til en reduksjon av kostnadene innenfor barnehage på 5,0 mnok i 2025 som øker til 10,0 i 2026. Sektor barnehage planlegger med de vedtatte rammene fra høsten 2025. Det er noe usikkerhet knyttet til hvor mange barn det blir både i kommunale og private barnehager.
8.2 Merforbruk som må løses
Sektor barnehage har ikke uløst merforbruk.
8.3 Tiltak som løses innenfor kommunestyrets delegering til kommunedirektør
Følgende tiltak vil gjennomføres innenfor kommunestyrets delegering til kommunedirektør for å kunne tilpasse de totale kostnadene for sektoren til den politisk vedtatte rammen (alle tall i tusen norske kroner):
Innsparingstiltak for sektor barnehage
| Tiltak |
2025 |
2028 |
| 1. Samle driften på Furuly barnehage i ett bygg pga. nedgang i barnetall |
100 |
665 |
| 2. Redusere barnehageadministrasjonen |
350 |
700 |
| 3. Redusere ressurs til assisterende styrer |
400 |
2 700 |
| 4. Redusere antall årsverk i Pedagogiske støttetjenester |
500 |
166 |
8.4 Tiltak som kan være aktuelle for 2026
- Fjerne telledato 1.mai
- Vurdere flytting av Hanøy barnehage til Hanøy skole fra høst 2026
8.5 Tiltak som er vurdert som en foreløpig ikke går videre med
- Endring drift vedr. vedtak om individuell tilrettelegging (§31) og spesialpedagogisk hjelp (§37)
- Ytterligere nedbemanning
9 Felles (teknisk, plan og bygg, kultur og idrett, stab og samfunn og beredskap)
9.1 Føringer fra budsjett 2025
Det ligger inne en innsparing på 2,0 mnok knyttet til konkurranseutsetting av renhold i hele kommunen. Kravet om innsparing knyttet til konkurranseutsetting øker til 15,0 mnok i 2027 og 2028.
Innsparingsprogrammet legger opp til en reduksjon av kostnadene innenfor sektorene i fellesprosjektet på 16,5 mnok i 2025 som øker til 35 i 2026. For teknisk sektor aleine er innsparingskravet på 14,0 mnok i 2026.
Utover dette ligger det inne tiltak for 8,3 mnok til sammen i disse sektorene utenom innsparingsprogrammet. Disse tiltakene er i stor grad gjennomført.
Det er lagt inn 5,0 mnok som inntekt fra avgift på parkering på kommunale plasser i Kleppestø.
9.2 Merforbruk som må løses
Sektorene innenfor felles prosjektet har et samlet merforbruk som de drar med seg fra 2024 på ca. 6 mnok. Dette må løses med tiltak utover innsparingsprogrammet.
9.3 Tiltak som krever politisk vedtak
- Midlertid slutte med å utarbeide off. detaljreguleringspl. Plan og bygg
- Avgift på tilsyn med tobakkssalg Stab
- Stans i ordning for kommunal medvirkning Kultur, idrett og næring
- Utmelding – Bergen og Omland Friluftsråd Kultur, idrett og næring
- Reduksjon årsverk Kultur, idrett og næring
- Redusere elevplasser (årsverk) i kulturskolen Kultur, idrett og næring
- Redusere årsverk i biblioteket Kultur, idrett og næring
- Legge ned Mandagsklubben Kultur, idrett og næring
- Legge ned Flere Farger Kultur, idrett og næring
- Legge ned tilskuddsordningen «Fritidskassen» Kultur, idrett og næring
Se vedlegg til dokumentet for en større versjon av omtalen av tiltakene. Her vil du finne detaljer om økonomisk effekt, tiltaksbeskrivelse og konsekvenser.
9.4 Tiltak som løses innenfor kommunestyrets delegering til kommunedirektør
Følgende tiltak vil gjennomføres innenfor kommunestyrets delegering til kommunedirektør for å kunne tilpasse de totale kostnadene for sektoren til den politisk vedtatte rammen:
- Vakanser Teknisk: 960
- Reduksjon planlagt vedlikehold Teknisk: 1 000
- Reduksjon biler Teknisk: 200
- Internt kjøp Teknisk: 230
- Prosjektledere ført på drift over på investering Teknisk: 1 270
- Nedklassifisering av veier Teknisk: 100
- Oppdrag med kontrollert nedbrenning (inntekt) Teknisk: 400
- Stillingsvakanser Plan og bygg: 1 950
- Miljøløftet Plan og bygg: 1 275
Benytte planleggingsmidler fra Miljøløftet for utarbeidelse av prosjekter
- Øke inntekter ved salg av meglerpakker Plan og bygg: 100
- Vakanser politisk sekretariat Stab: 950
- Omdisponering av 0,5 årsverk økonomi Stab: 500
- Utleie av ressurs på økonomi og tjenesteutvikling Stab: 350
- Løsning for Nanolæringskurs utgår Stab: 100
- Redusert bemanning tjenesteutvikling Stab: 500
- Reduksjon lisenskostnader Stab: 500
- Vakanse legevaktoverlege Samfunn og beredskap: 1 200
- Vakanse samfunnsplanlegger Samfunn og beredskap: 250
- Vakanse administrasjon Samfunn og beredskap: 100
- Salg av fastlegepraksis Samfunn og beredskap: 100
9.5 Tiltak som kan være aktuelle for 2026
- Øke elevbetaling - gruppeundervisning i kulturskolen Kultur, idrett og næring
- Ivareta BUA innenfor eksisterende stillingsrammer Kultur, idrett og næring
- Omgjøre sykepleierstilling til fagarbeiderstilling Samfunn og beredskap
- Optimalisere systemporteføljen Stab
- Effektivisering gjennom bruk av KI-løsninger Stab
- Nedtrekk for drift av bygg Teknisk sektor
- Nedklassifisering av veier Teknisk sektor
- Overføre drift av veilys langs med private veier til veieierne Teknisk sektor
- Reduksjon av innleid areal Teknisk sektor
- Gebyr for graving i kommunal vei Teknisk sektor
9.6 Tiltak som er vurdert som en foreløpig ikke går videre med
- Redusere tilskudd til Museum Vest Kultur, idrett og næring
- Samarbeid med andre, eventuelt outsourcing Stab
- Vurdere legeressurs helsestasjon og legevakt Samfunn og beredskap
Fritidskassen i Askøy kommune
| Sektor: |
Kultur, idrett og næring |
| Område: |
Kultur, idrett og næring |
Tiltak: |
KINOS- Avvikle tilskuddsordningene i Fritidskassen |
| Beskrivelse av dagens situasjon: |
Askøy kommune sin Fritidskasse har som mål å legge til rette for at flere barn og unge og mennesker med nedsatt funksjonsevne, kan delta i faste, organiserte fritidsaktiviteter. I Fritidskassen inngår 2 tilskuddsordninger, inkluderingstilskudd for barn og unge og integreringstilskudd for personer med funksjonsnedsettelser.
Inkluderingstilskuddet gir støtte til lag og organisasjoner som inkluderer barn og unge fra lavinntektsfamilier. Lagene kan søke midler til dekning av marginale kontingent/treningsavgifter, støtte ved deltakelse på stevner/cuper/arrangementer, støtte til innkjøp av ekstrautstyr, forsikringer og treningsutstyr.
Hvert år deles det ut kroner 400 000 fordelt etter søknad.
Integreringstilskuddet skal bidra til at personer med funksjonsnedsettelser kan delta i kultur, idrett og fysisk aktivitet, herunder fritidstilbud, på lik linje med funksjonsfriske.
Lag og foreninger kan søke til ekstra instruktørutgifter, spesielle lederutgifter, andre aktiviteter som:
|
Beskrivelse av tiltak: |
Tilskuddsordningene i Fritidskassen avvikles med virkning fra 01.07.25. Ubenyttede midler i ordningene lyses ikke ut for søknad. |
| Økonomisk effekt |
Ikke-økonomiske konsekvenser |
| Muddels økonomisk konsekvens |
Middels negativ konsekvens (-2) |
Samlet vurdering |
Middels negativ konsekvens |
| Beskrivelse av økonomisk effekt |
2025: 400 000
2026: 500 000
2027: 500 000
2028: 600 000
|
Virkninger på samfunnet |
Bortfall av tilskuddsordningene gir lag og organisasjoner mindre mulighet for inkludering og integrering. Det så bare grupper vil ekskluderes fra deltakelse. Kultur- og fritidsaktiviteter er en god forebygger mot fysisk og psykisk uhelse, og av den grunn også viktig for målgruppene.
Virkninger på organisasjonen
Viktige mål om deltakelse for alle og arbeidet for å redusere barnefattigdom vil bli verre mulig. Ved bortfall av forebyggende aktiviteter, vil organisasjonen få økte utgifter og ressursbruk i andre sektorer.
Virkninger på tjenesten
Tilskuddsordninger med en klar sosial- og forebyggende effekt vil ikke bli mulig å opprettholde. Et viktig tiltak for oppfylging av den nasjonale "Fritidserklæringen" forsvinner.
|
Vurdering |
"Fritids kassen" er et av virkemidlene Askøy kommune har knyttet opp mot nasjonale "Fritids erklæringen". Der ordningene er gode virkemidler for deltakelse av barn og unge i fritidsaktiviteter uavhengig av bakgrunn, økonomi og funksjonsevne. Ved avvikling av ordningene vil det være barn, unge og familier som blir, da lag og organisasjoner ikke i samme grad klang bidra til målgruppen uten økonomisk drahjelp fra kommunen. |
